First came..
Love? This weeks dare at the Effer blog was about love at first sight. Now. The whole "love at first sight" thing is a bit of a cliche and stuff and I blush and get embarrassed when it comes to such sugarysweetiesweetiepiestuff. I'm not used to talk about such stuff I guess. Anyways. Figured I'd do an attempt on documenting the our story. Me and Simen. How it all started. At least how we met.
Our story
I knew who he was - in the game. Final Realms MUD that is. You know, way back then when the internet was still young and people used modems (14.4k was the hottest thing - but I even had a 6400baud one for a while in the beginning. Boy those phonebills sure was fun then!) and most of the people you met on the net usually was a student having access from their college or university or a real nerd owning their own modem from home. When Powertech was the biggest Inetprovider in Oslo and you could always find it's founders on IRC. MUD was ..well, mostly a student thing I guess. A textbased multiusergame. Hm. Getting carried away here. Right. I kinda knew who he was before I met him but as I was dating someone I wasn't really interested so it was like more yeah I know what character he plays. Moved to a new city & shared a flat with another gamer, invited a bunch of gamers to our moveinparty, and once he entered the party then yes, I did notice him and yes, I did become interested. Things was a bit swanky because of the aforementioned dating of mine and Simen leaving to study in England (which meant we only got like two months being 100% together before he left for his first year), but we quickly realized we needed to stick together and have been so ever since. Pretty much :p You know. A LDR ain't that bad when both have their minds set at it. Anyways..fast forward nine years later, in our second house, our second car, a marriage and two kids.... I guess you could call that love at first sight. Except I didn't know that back then..I just knew that this was one damn cute guy and that I really, really wanted to know him better. :p
Your turn. And a RAK.Now. I have a set of brand new Making Memories foamstamps - LOVE here (see picture above). Want it? Share your story - either about how you met your significant other or the best memory of yours when it comes to love and relationships. I'd love to know! :) Share your story and I'll do a random drawing by the end of the week - sometime this sunday. I'm curious and a sucker for cute (and not so cute) stories ;)
More photoshop lovin'
Ooh the possibilities! Alright, I've been to the Adobe site before and occassionally snapped a tip or two there, but now that I've got a whole new program I'm really trying to make the best of it - hence me hogging the site. Look at this little teaser about the wonders it can do (more easily) these days. Interesting - although ofc I assume the pictures they use in that vid are like, perfect match to what they're showing off. Will need to find some uhm, real life pictures and put the program to test!
Oh yes!
Min tur å ha en liten RAK på bloggen min! ;)
LO'en her ble laget til Dare #69 - "love at first sight". Måtte liksom lage en LO om Simen jeg da, og det var vel litt sånn på høy tid å dokumentere hvordan vi først møttes. Kan hende ungene vil vite og vi da er demente eller noe sånt på den tiden...liksom.. da er det greit å bare vise de LO'en. Tror jeg. Anyways. Tenkte denne MM foamstampspakka med LOVE theme passet til denne RAK'en - skriv en kommentar her og fortell om hvordan du møtte din kjære eller en søt historie mht kjæreste eller familie. Det må ikke være en søt historie heller. Bare skriv noe som har med kjærlighet å gjøre! :) Dere har til slutten av uken - i løpet av søndag kveld trekker jeg den heldige vinneren av stempelsettet :)
Posts
*fnis* min mann og jeg møttes på en chat på nettet ( ikke en san jeg vil ha kjerse kat men en vanlig) så viste det seg at vi bodde bare en 3 kvarter unna hverandre og da ble det til vi møttes
Vår "hvordan vi møtte hverandre historie" er ikke så spennende siden det var gjennom felles venner og vi ble godt kjent før vi ble sammen. Det er en søtere historie da jeg sa at jeg elsket han for første gang, dvs egentlig var det grusomt for han sa det ikke tilbake. Han syns jeg var tidlig ute da, og så ble det veldig rar stemning av det. En kveld et par uker senere lå jeg i fanget hans og halvsov og jeg lå sånn at jeg hørte hjertet hans. Plutselig begynte det å slå så fort at jeg trodde noe var alvorlig galt så jeg spratt opp og spurte hva det var. Da sa han det var bare det at han elsker jo meg også og ville jeg skulle vite det. Etter det var det ikke så rar stemning mer. Sukk, det er åtte år siden ca det.
Så snill du er da, som raker!
Jeg traff min samboer på Animorphs gjesteboka for i allefall 6 år siden, han var en nettvenn av en nettvenn, og vi starta å prate på msn før jeg falt hodestups. Well, being 13 and all, så ble ikke det besvart så innmari kjekt fra hans side, så jeg løp rundt og var dødaforelska i ham, mens han hadde andre han likte :P Vi møttes og ble bestevenner, og etter bare 3 år fikk jeg lov til å besøke ham - og da var det gjort :P Jeg grein på bussen hele veien hjem, det var så trist å reise hjem igjen, men det gikk bare en uke før vi ble sammen etter det da :P Enden på visa er vel at jeg flytta 25 mil for å bo sammen med ham, og nå har vi tre kattebarn og er forlovet :D
Jeg traff Odd Ivar på Studenten i Oslo for ti år siden. Jeg var ute med jobben og han med kompiser. De satte seg ved bordet mitt, og vi begynte å prate. Jeg spanderte drikke på han, og fikk tlf.nr hans av kompisen hans da. Jeg fulgte han til bussen da han dro hjem. Jeg skulle ta drosje, men siden jeg hadde spandert drikke, så var jeg plutselig blakk, og måtte gå hjem, fra Karl Johan til Tåsen. Det er langt det, midt på natten med årets første frost *brrr*. Så to dager etterpå dro vi på kino, valgte en skummel film, for da tenkte jeg at han kanskje ville holde meg i hånden, og det klaffet det *fnis* Og siden da har vi gått hånd i hånd!
*fnis*...vår historie er vel egentlig ikke så spennede...mer ett "bilde" på utholdenhet.
Jeg møtte nemlig min mann for første gang på ett utested i 1995, da kom han bort til meg og sa "Hei, deg har jeg lyst til å bli bedre kjent med. Vil du bære med meg ut og spise?" Joda, ble da omsider med han ut og spiste...men siden jeg på dette tidspunktet "endelig" var ferdig med ett annet langvarig forhold, nøt jeg friheten min... Var vel derfor nærmest utilnærmelig ... ;o)
Men han prøvde, og prøvde...ringte, kom på besøk osv... (Hadde jo ikke internett eller mobil enda jeg da..) Men, jeg var og ble "en hard nøtt". Slik pågikk det i mange år faktisk...inntil vi møtte på hverandre igjen i 1999. Han hadde enda ikke glemt meg...og denne gangen ble det oss to!!! Han fridde 25.12.00...og vi ble gift 04.08.01.
Vi har ledd mye av hans utholdenhet...og min "stahet"...fnis... Jeg likte han jo godt hele veien..og hvorfor jeg handlet som jeg gjorde vet jeg ikke den dag i dag. (Grøss...tenk..jeg kkunne jo mistet han til noen andre..*dåne*)
Hihi, vi møttes på jobben. ;)
Jeg som nyansatt kontorassisten og han som lærer/dataansvarlig. Jeg husker jeg tenkte han var kjekk da han var oppe og skulle fikse passord og bruker og sånt på pc'en min. Et par uker etterpå var jobben ute og spiste og vi ble litt bedre kjent. Men så reiste han på klassetur til England dagen etter og ble borte en uke. Da han kom tilbake hadde han kjøpt med gave til meg; CK Eternity parfyme.
Etter det har det vært oss. *fnis*
Vår historie ja... Vi har vel alltid visst om hverandre som personer, siden våre besteforeldre var omgangsvenner og naboer.. Min mor og min svigermor er barndomsvenninner og min far og min svigerfar jobbet sammen på hans besteforeldres bensinstasjon i sin ungdom... :lol: Uansett...
Jeg var "young, free and singel" etter ett 4 års forhold. Og jeg nøt det til det fulle - og var IKKE klar for noe nytt!! Jeg var på mart'n med mine fettere fra landsbygda... og havnet da på by'n med de. Vi hadde leid en buss hjem, og jeg satt nå der... regisrerte ikke så nøye hvem som gikk av og hvem som gikk på - jeg regnet med at mine fettere ville si i fra når jeg skulle av... Men vips - der satt jeg alene igjen i bussen gitt! ALLE hadde gått av, mine høyt "elskede" fettere hadde funnet seg sneller i løpet av natten, og blitt med disse hjem... Så satt jeg der da... Ikke husnøkkel, ikke mobil (i 1993 var ikke det så vanlig)og ingen sted å gjøre av meg.. Min tilkomne var igjen på bussen, så han tilbød seg at jeg skulle få sove hos hans foreldre - ingen fare tenkte jeg - de kjenner jeg godt. Så jeg ble over m/ditto hyggelig frokost (han bedyret riktignok at hans foreldre var borte for helgen, men jeg ble vekket av hele familien!!). Når jeg omsider kom meg til Oslo igjen, fikk jeg flere telefoner fra han, og vi møttes ofte på by'n, men jeg var nok "litt" avvisende, jeg hadde det helt strålende liv som singel. Og var vel mer partyvenner en kortkort periode, før vi fant ut at vi passet godt sammen.
- Kristin72 - som ikke husker passordet sitt :?
Jeg møtte Bjørnar på irc for en 8 år siden. Etter å ha chatet med han i ca 6 mnd. Flyttet jeg til tr.heim for å studere og her bodde jo han da..så vi traffes over en kaffe, men var liksom ikke det store så vi mistet litt kontakten etter det fram til nesten 1 år etter da vi traffes igjen på 17 mai. Da klaffet alt og han bled med meg hjem og laget middag til meg av restene mine i kjøleskapet og vi pratet til langt på natt. Å når han skulle kjøre hjem hadde han ikke strøm på bilen for han hadde glemt å slå av lysene når han parkerte. Dermed ble han over og siden har vi vært sammen.