Say...if you ever needed proof what a lousy and bad mommy I am, look no further - here it is! :p Watching Amalie creep up to Adrian while he was quite focused on his toys (Geomag, a big hit here) I just knew what was gonna happen - and prepared my camera accordingly. Oh yes. I could have stopped her. I knew this would mean disaster for Adrian. Still, I just grabbed my camera and got into position. And indeed - as soon as she had climbed upon her chair she grabbed a big chunk in the middle of the spaceship that Adrian was building and .....destroyed half the spaceship. Poor poor Adrian. When things like this happens he just turns sad and starts crying (which ofcourse is way better than say, him going mad and hitting Amalie...he's never been that kind of kid who resolves to "violence"...still...kinda need to unsissy him..or something like that :p) . Amalie ofcourse is pretty untouched by Adrians crying. Bad bad mommy! Bad! :p
Right now I'm trying to wrap up some stuff - need to do some phonecalls, need to write some emails, need to finish at least one layout - my mind's kinda chaotic now - thinking of tomorrow and thinking of all the things I shoulda finished before so. Going to the hospital once again ... have to go through the same preparations as I did last time (interviews with various doctors etc) then maybe...maybe...it's time for the first part of the surgeriesI'll have to undergo this year. I'm saying maybe cause well, it's been postponed thrice, and I really really don't think they'll postpone it a fourth time - but you never know eh. But really... I think this time it's surgeontime. I'll most likely be able to borrow mother-in-law's laptop and be surfing from the hospital (love their wireless net!). The interviewpart is so boring, and there's a lot of waiting, so it'll be good to be able to surf around while waiting. And if things goes well I'll be blogging from the hospital aswell :p
Trenger man bevis på at jeg er en fryktelig slem slem mamma så får man det servert på denne layouten her. Da jeg så at Amalie prøvde å komme seg opp på stolen ved siden av en dypt konsentrert Adrian (som lekte med Geomag'ene sine) visste jeg med en gang hva som kom til å skje. Jeg visste at det ikke ville bli så veldig morsomt for Adrian sin del, og jeg *kunne* ha forhindret det ved å ta vekk Amalie....men....hva gjorde jeg? Oh yes. Tok frem kameraet og gjorde meg klar til å knipse det som snart utfoldet seg foran meg; Amalie som også vil leke med Geomag men ikke ta de fra boksen men heller ødelegge Adrians fine romskip.... stakkars Adrian! Når sånt skjer så blir han så veldig fortvilet og begynner å grine....mens Amalie stort sett virker ganske så uberørt av Adrians tuting... (og mamma bare knipser...oops!). Stakkars gutten min. Han har aldri vært av den typen som slår, og han trekker seg heller unna og begynner å grine om det er noe ubehagelig som skjer. Jovisst kan han leke tøft og "lekesloss" og sånn, og det kan bli litt voldsomt denne leken, men blir det alvor så er det straks ikke noe for ham. Sånn har han vært helt siden han var liten - da han var mindre var han mer den som var diplomatisk og som prøvde å megle mellom de andre som kranglet....og som ble lei seg på de andres vegne om det ikke gikk... jeg vet ikke om han fortsatt inntar meglerrollen, men han har aldri vært involvert i sånn bråk såvidt jeg vet - han er bare venner med alle..og blir lett lei seg bare misforståelser skjer. Menmen. At han er snill og grei er selvsagt bare bra..men jeg håper han blir (bare) litt tøffere og ikke inntar offerrollen alltid.
Ellers er det nok en gang tid for sykehusopphold - eller altså - denne første operasjonen er blitt utsatt hele tre ganger nå, så jeg vet ikke helt - alle gode ting er tre og siden de har utsatt meg så ofte så må de vel bare gjennomføre det denne gangen? Vi får se... imorgen er det iallefall tid for intervjurunder etc, og er jeg heldig får jeg lånt svigermors laptop nok en gang så jeg kan surfe litt innimellom all den kjedelige ventingen på sykehusets trådløse nett. Hurra for trådløse nett! :)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
knis - ja du var kanskje litt ond der.
lukter en utfording faktisk.
håper du får gjennomført operasjonen nå da ania! deilig å bli ferdig med det.
Oooh that story is priceless lol I too would of got ready with camera instead of intervening....
*fnis* Det der er dessverre noe jeg og kan finne på å gjøre...
Lykke til i morgen. Håper alt går som det skal og du får operert som planlagt!