Well, some mixed thought about scrapping. Once again. I started out with this hobby because I wanted to document my childrens life, to showcase "Look-I've-got-two-wonderful-pretty-and-cute-children" and to have fun - and I *do* have fun still, don't get me wrong. But yeah - lately I've been thinking -- there must be more to this, I'm impressed by scrappers without children who still makes wonderful and ultracool layouts (just look at Elsie). I'm so used to scrap my children, to photograph and focus at my children -- sometimes I do get a bit fed up tbh. So. I gotta learn how to take (scrapable) pictures of non-children-objects, I gotta learn to document myself and my surroundings, I gotta learn to *love* and *use* those pictures in the scrapping...and I gotta learn how to do that and still be cool ;) Naa, I'll never quit those "pretty-pictures-meaningless-layouts" of my children - but some variation is good. Just. Need to actually take those pictures. And make them cool and interesting. Hm. It'd be somewhat easier if Simen or someone else also liked to photograph. I wanna be in the pictures too, and it's also kinda limited how much variation I can get by taking pictures of myself in the mirror. Just because I only like one kind of look on myself then. All the others gets immediately deleted. Heh.
Noen random thoughts om scrapping - nok en gang. Denne gangen triggret av Kine og bloggen hennes. Jeg elsker ungene mine, men jeg kan faktisk få litt nok av de *blush* -- det er ikke alltid jeg har historier bak bildene, så da lurer jeg litt på, hva skal jeg skrive om nå da?? Og så blir jeg avogtil litt lei og fed-up av å ha sider med fine bilder, men ikke noe mer liksom... og noen historier blir for meg litt platte og jattajatta - fordi jeg føler jeg *burde* ha noe mer enn bare et bilde på LO'en :P Så..jeg **prøver** å lære meg til å *like* og *bruke* bilder av meg selv, å ta og se andre motiv enn ungene, å få flere bilder av meg/andre rundt meg enn ungene -- men det er en lang og smertefull prosess der jeg tar et skritt av gangen :P Sånn er det iallefall for meg :) Kommer aldri til å slutte med å lage LO'er av ungene da, men litt variasjon sånn innimellom er bare av det gode! Problemet er bare at jeg ikke har så mange andre motiv - jeg må lære meg opp til å ta kule bilder (se feks på Elsie -- hun har alltid så mange kule by-motiv! Skjønner ikke hvordan hun greier det - er stedene hun besøker mye mer spennende eller "ser" hun sånne ting mye lettere enn feks jeg gjør??) og ikke minst være tilstede i bildene selv på andre måter enn "oppstilt" liksom..(og ikke minst bremse "delete"-knappen i bilder der jeg selv er med på men som jeg ikke liker og dermed bare vil slette. Jeg elsker å scrappe, jeg prøver å gjøre det så ofte jeg kan - enten scrappe eller gjøre scrapperelaterte stuff - men avogtil føler jeg at joda, det blir litt mye repitisjon på en måte.....*sukk* men jeg vil ikke slutte eller spare på selve scrappingen da...hm. Jeg tror jeg trenger et mer spennende liv. Yep. Det er løsningen! Spennende liv = spennende bilder = spennende layouts. Ellernoesånt :p
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Jeg har blitt litt flinkere til å ta bilder og scrappe LO om meg selv, men jeg også trenger helt klart en dytt i retningen til å scrappe om hverdaglige ting, hendelser som virkelig kan dokumnetere oss i den tiden vi lever i. Det blir litt mange Bertine layouter, og som deg blir også jeg litt lei av disse "koselige" sidene.
Men jeg har blitt flinkere til å krive ned historier som jeg har tenkt å bruke på layouter.
Har veldig lyst til å skrive mye mer for fremtiden, både om meg selv, Bertine, Vidar, livet vårt, familiene våre etc....
Ha en fortsatt fin dag, Ania...
Hihi, jeg vil og ha et litt mer spennende liv! :P
Men altså, jeg er veldig enig i det du skriver - jeg skulle ønske jeg var flinkere til å dokumentere mitt liv uten barna...
Ha en fortsatt fin mandag!
Ja du sier noe...... Jeg scrapper av og til bare fordi jeg har lyst til å lage noe, lyst til å leke, til å være kreativ. Og da er jeg ikke så opptatt av om det er dype og meningsfulle tekster *flau* Men det er en kjærkommen avveksling til dokumenteringscrappinga. Enten det er barna eller livet generelt jeg scrapper. (Oj, det ble et langt ord inni der! LOL)
Hei Ania. Har kost meg på siden din her, og konstatert nok en gang at du er en fantastisk kreativ scrapper. Virkelig til inspirasjon!
Jeg er veldig enig i mye av det du sier der. Jeg klager på mannen som aldri stiller seg bak kameraet, men senest i dag slettet jeg ALLE gårdagens bilder der jeg var inkludert... Utrolig teit. Bildene var egentlig den usminkede sannhet - hvorfor skal ikke den dokumenteres? Takk for at du fikk i gang denne tankeprosessen i dag - nå bare må jeg gjøre noe med det. Likeledes skal jeg være flinkere til å trene på å ta bilde av andre ting enn mine barn... De utvikler seg liksom ikke så mye på en dag....
Jeg tror etter at jeg forkastet tanken om å måtte scrappe bilder av nevøen min, så har jeg fått mer ideer om hva jeg kan ta bilde av, hvilke historier jeg vil fortelle, etc. Og det er jo ikke alltid man trenger bilde av seg selv heller, man kan jo ta bilder av favoritt-ting, steder, dyr, mat etc. Du kan jo prøve å ha en liten brainstorming for deg selv hvor du tenker over historier/ting du vil dokumentere?
Når det er sagt, så liker jeg sidene med barna dine kjempegodt da! De er søte og sjarmerende, og jeg syns du gjør en fabelaktig jobb med layoutene dine :)
Er så enig med deg :) Jeg savner litt historier i albummene mine. Selv om jeg hele tiden prøver å fokusere på de små øyeblikkene, så er det så lite jeg får dokumentert av hvem vi faktisk er og hvordan hverdagen er. Ikke bare ungene, men meg og Vidar også.
God helg til deg :)