Woah!
There's been 100 Pencil-Lines-sketches. Now that's a great excuse to celebrate a little extra dontcha think? :) And this time around I am so happy to see Pencil-Lines bring back several of the past Pencil-Lines-members to give out buttloads of inspiration...
This sketch was made by this weeks guest Kelli Crowe.
And when I saw it, I immediately thought of this 3ndypapir-paper from this years spring-collection, made by the always lovely and incredibly talented Gudrun. The basepaper matched the sketch perfectly, but made me feel a bit lazy as well, the sketch was in the patterns of the paper already, so I added a few details to the layout to make it seem like I did some effort on this layout too haha. And uh, I know. "Where's the picture??" *cough* Love me some artsyness *smile* =)
First I cut out this awesome border from a Creative Imagination-paper and stitched it to Gudruns somewhat cut-down paper.
Added some rubons to the paper- from Hambly Screenprints and Jenni Bowlin.
The I cut out some circles with my craft knife and deco scissors, inked it and stitched it to some of the circles. Love the dimension & depth it gave, esp with the rubons underneath and the Heidi Swapp bling-circles added!
I simply lovelovelove this datestamp. Don't know why I didn't get one sooner! It's small and cute and eh, cute!! Oh, and informatical, unless you accidently stamp the wrong date all over the paper like I did the first time I used it on a layout..*cough*
Supply-list: Gudruns Spring 08 paper, Creative Imaginations cs, white paper, Cats Eye creamy brown ink, Heidi Swapp blingcircles, American Crafts thickers, rubons and chipboards, Hambly Screenprints & Jenni Bowlin rubons, generic datestamp.
Now come join us for this sketch #100!! :D
Oh, and tonights the reveal-night at Bad Girls Kits -for the Sept. kit. YAY!
On a more personal sidenote. It's no secret that MetroDad is one of my blog-heroes. Or parent-hero. And this post of his had me thinking. My oldest one is a gentle one. Oh yes, he can be quite wild in the middle of the play, but it's always with a gentle and playful touch. There is no harm in him at all (I know - that's what parents say - but with him it's true). Once there's quarreling, either physical or oral he backs out. He gets confused and sad. Always had, ever since he was a toddler in kindergarten. And even if it's his own four year younger sister doing the mischief. He's a ...uh, what MD says. I've always told him to use words, that violence does not solve any problems, and never hit back. But now that I read MD's opinions...well.... I might reconsider my own stance?? I don't know. I have no doubt that it would work with the little pixie we got, but with him? Maybe I need to send him off to some kind of fighting practice before advising him to take that stance :p Luckily it's not a big problem as he's quite popular and have friends and stuff-- but you never know - better make him prepared if things get rougher?
What do you think? Is it wrong? Or does it make sense? I think it might work for smaller kids...bigger ones? Naa not so much, prob too late & the consequenses would be too fatal...? Better him gettin his ass kicked fightin than running tho if it would boil down to that? Hm. Ohwell.
Posts
wow love this one!!!!
Ååå så kul!! Og vet du hva, for meg er ofte scrappinga mer et utløp for kreativitet og "artsiness" enn det er fotofokusert. Rent designmessig synes jeg at fotografier gjør seg aller best på c & s sider i et lettersizealbum...eller like gjerne i helt vanlig non-scrapping album. Men det kreative ved å scrappe bilder er jo så utrolig mye morsommere (og avkoblende)! Og jeg er sikker på at de som ser i albumene om noen år vil glede seg (eller more seg tihi) mer over fyldige scrappealbum enn vanlige fotoalbum (som jo er alternativet ;o)
Go artsiness!!
Digger denne LOen! massevis av eyecandy
Råkul ania - med detaljer så lekre som bare du kan!!
Heia, leste artikkelen på bloggen til Metro Dad. Ble nysgjerrig på hva dette var for noe!
Jeg må si at jeg synes Metro Dad drar den litt langt, men går ut i fra at han setter ting på spissen.
Det skal likevel sies, at jeg har oppdratt datteren min på mer eller mindre samme måte, hun skal ikke måtte ta "crap" fra andre.
Vi jobber mye som foreldre med å lære henne å kommunisere i alle situasjoner og prøver å gå selv som gode forbilder, da spesielt når ting er kjipt. Men det er på det reine, at det er svært mange foreldre som ikke prioriterer dette som endel av oppdragelsen. Jeg tror de gjør barna sine dysfunksjonelle i samfunnet på alle områder med å ikke bruke tid på dette. Viktig å lære seg å sette grenser og si i fra når en synes en blir behandlet urettferdig.
Som voksen er det viktig privat og i arbeidslivet. Vi jenter spesielt er kroniske på å ikke sette grenser, gutter med å snakke om følelser og ønsker. Poenget mitt til slutt er altså disse barna som _ikke_ klarer å kommunisere. De skriker-slår-dytter oftere. Hvis vesla har sagt i fra,eksempelvis fordi hun ikke finner seg i at de river leken ut av hendene hennes, så er det noen som dytter. Da har hun min fulle velsignelse til å "bli streng", og om nødvendig dytte tilbake. Helt greit. Dessverre, så er det mange voksne også som ikke skjønner direkte tale. Høflighet er en utdøende egenskap i dag, og noe av det viktigste vi kan lære barna våre noen er kjipe med en, er ta igjen hvis ikke annet funker. Jeg tror at metoden å gå unna vil lage konfliktskye barn som ikke er rustet for det verden har å by på, på godt og vondt. Vil gjerne høre andres meninger på dette her!
gorgeous gorgeous!!! I love everything you do!!!
Tankevekkende det du skriver om fight or flight. Vanskelig balansegang1 Det beste hadde jo vert om vi kunne lære ungene konfliktkløsning med ord, men de små er vel ikke så mottakelige ;)
min eldste på 15 er så svær i kjeften og så pass stor og sterk at det er ingen som ypper med ham, mens min yngste er veldig liten for alderen og med en ADHD som gjør ham svært sårbar for erting fordi han blir sint og slår, og så bruker de andre det mot ham så det er han som blir synderen. Han er blitt en del plaget av unger som ikke har voksne forbilder, men da har hans fryktingytende storebror fått noen raider med å sette ting på plass. Tenk deg Pippi og de to tyvene som ble plassert på et skap så har du bildet på hvordan de to plageåndene ble tatt hånd om - i en snøfonn :) Da var jeg ærlig talt stolt over ham :)
I love ittttt!!!